Slutte å blogge personlig?

Jeg hadde tenkt å skrive et eget innlegg om NAV og tingene rundt det, men er blitt anbefalt å la det være. Da jeg foreløpig ikke er blitt hardbarket nok, på kommentarene som vil komme, hvis jeg gjør det. Og det er ikke likt meg å tie noe i hjel, men akkurat dette får ligge, kanskje en stund, eller kanskje for alltid.

Bare tenkte å ta opp en annen ting med dere. Jeg har jo fra tidlig ungdom, alltid følt meg mer sliten enn andre jevnaldrende. Jeg har ofte vært med på det jeg ønsker, opp igjennom, men det har også resultert i, at jeg ikke klarer andre hverdags gjøremål. Alt har vært et ork, alt fra å kaste søpla, hente posten, til å lage meg middag. Helt til nå, for litt siden, har jeg hatt så lave tanker om meg selv, at jeg har tenkt at jeg rett og slett må være lat. Men jeg har hatt en del samtaler med forskjellige folk, fra forskjellige ståsteder, hvor de kjenner seg godt igjen, i min situasjon. Og, jeg er visst IKKE lat. Jeg bare ORKER faktisk ikke.

Mitt ansikt utad.

«Men du ser ikke ut som en utmattet person» har jeg hørt. Og det er et utsagn jeg blir oppriktig irritert av å høre. For, de som sier det, har ikke sett meg over tid. Så det er antakelser som vedkommende gjør seg, basert på korte møter. Du ser meg ikke, når jeg sover i timevis etter jobb, eller etter andre fysiske anstrengelser, eller når jeg må ringe mamma for å be om hjelp til å lufte hunden. Du ser meg, når jeg har sminket meg, og prøver å holde maska, fordi man gjerne ikke viser sine svakheter, for hvem som helst. Men vit at når jeg er sammen med deg, blir jeg som oftest både kvalm, svimmel og uvel etterpå, for da har jeg anstrengt meg for å vise meg fra mitt beste. Dette gjelder altså folk jeg sjelden omgås. Og derfor heller ikke er helt trygg på.

Men så er spørsmålet, skal jeg blogge mer overflatisk om interiør, hus og hjem bare? Orker jeg ikke å ta støyten med å blogge om veldig personlige ting? Jeg er ennå ikke helt sikker. Jeg føler at denne veien blir til mens jeg går, og føler ikke jeg kan ta stilling til det, akkurat nå.

Slik jeg vises kun for mine nærmeste.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese <3

Litt om huset på landet

Den 1. april 2019, ble Henning og jeg (mannen) huseiere for første gang. Vi har tidligere eid en 2-roms i Lørenskog sammen, som vi for øvrig driver å selger. En skikkelig fin leilighet, som du absolutt bør sjekke ut, hvis du er på utkikk. Legger ved bilde med lenke til annonsen :

https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=147672877

Vi kjøpte som sagt vår første enebolig nå, som vi tar over i midten av august. Og tiden føles som om den står stille. Det er så mye jeg ville ha begynt med, laget min egen «me-krok», holdt på i hagen m.m. For det er jo klart at viljen og lysten til å gjøre masse, er der, det er bare det at jeg er inne i en periode hvor jeg fremdeles, etter ett år, trenger å lære meg å ikke bruke opp den lille energien jeg har. Så, når vi først overtar boligen, er jeg nødt til å holde meg selv litt i nakkeskinnet og ta en liten ting avgangen.

Huset vårt er fra 1820, så det sier seg selv, at det meste er pusset opp, siden da. Eller, alt er strengtalt gjort noe med. Det som dessverre ikke er gjort noe med, som vi må ta tak i med en gang, er å drenere rundt huset på grunn av lekkasje i spisskammerset som jeg kaller det, under kjøkkenet. Vi har fått et tilbud på det, for vi skal ikke gjøre det selv, altså. Problemet er bare, at på et så gammelt hus, vet man aldri hva man møter på, og kan dermed heller ikke fastslå en pris. Så vi håper at banken er greie og gir oss det vi trenger til å få satt det i stand, etter dagens standard.

Altså, det er klart jeg gleder meg til å tilbringe timer på dette kjøkkenet! <3

En annen ting vi tenker å gjøre denne høsten, er å male utvendig. Jeg ønsker meg en mørkgrå farge, nesten sort. Jeg har sett litt på fargen labrador, noen som har den fargen? Er dere fornøyde med valget? Mannen ønsker seg nemlig fargen herregårdsgrønn, men jeg tror det passer bedre på f.eks et småbruk. Det er jo dessverre ikke helt det vi har kjøpt nå, selv om det fortsatt er drømmen <3 Så dere, kom gjerne med innspill på farge til huset vårt.

En drøm, av et køkken.

Jeg tenker å runde av der, med å ønske dere alle en hjertelig god helg <3 Selv skal jeg på festival på lørdagen, sammen med fire andre herlige damer, som jeg gleder meg masse til. Vil også takke for responsen jeg fikk på forrige innlegg!! Tusen takk, det varmer at dere tør å like åpenheten min!!

Takk for at du leste <3

https://www.instagram.com/husetpaalandet.no/

Klar, ferdig, GÅ!

Hei på dere.

Nå er bloggen endelig klar, slik at jeg får begynt å skrive. Beklager at det har tatt litt tid å komme i gang. Jeg vil første benytte anledningen til å fortelle at jeg er med i Anne Briths Influencer Program (ABIP), og er da så heldig at jeg får ha Anne Brith som mentor for en stund. Herlighet for en mulighet jeg har fått. Jeg griper den, satser og hopper i det, med begge beina. Det var nå, eller aldri.

Nå skal det skrives, og jobbes med sosiale medier.

I går møttes deltakerne for første gang, på Olivia Østbanehallen. Det var en fantastisk gjeng med motiverte og knalltøffe damer! Noen driver med bryllupsinspirasjon, noen er vinkjennere, noen har giftet seg med en 12 år yngre, tyrkisk mann, noen har vært alvorlig syke, men blitt friske, og andre har bare virkelig fått kjenne på kroppen hvor kjipt livet kan være. Men uansett, hvilke forutsetninger du har, jeg heier på deg!

Tenkte å skrive litt mer, om hvem jeg er, i neste innlegg. Håper du vil fortsette følge meg her, og på http://www.instagram.com/husetpaalandet.no/

Klar, ferdig, GÅ.

Tusen takk, for at du leste!