Slutte å blogge personlig?

Jeg hadde tenkt å skrive et eget innlegg om NAV og tingene rundt det, men er blitt anbefalt å la det være. Da jeg foreløpig ikke er blitt hardbarket nok, på kommentarene som vil komme, hvis jeg gjør det. Og det er ikke likt meg å tie noe i hjel, men akkurat dette får ligge, kanskje en stund, eller kanskje for alltid.

Bare tenkte å ta opp en annen ting med dere. Jeg har jo fra tidlig ungdom, alltid følt meg mer sliten enn andre jevnaldrende. Jeg har ofte vært med på det jeg ønsker, opp igjennom, men det har også resultert i, at jeg ikke klarer andre hverdags gjøremål. Alt har vært et ork, alt fra å kaste søpla, hente posten, til å lage meg middag. Helt til nå, for litt siden, har jeg hatt så lave tanker om meg selv, at jeg har tenkt at jeg rett og slett må være lat. Men jeg har hatt en del samtaler med forskjellige folk, fra forskjellige ståsteder, hvor de kjenner seg godt igjen, i min situasjon. Og, jeg er visst IKKE lat. Jeg bare ORKER faktisk ikke.

Mitt ansikt utad.

«Men du ser ikke ut som en utmattet person» har jeg hørt. Og det er et utsagn jeg blir oppriktig irritert av å høre. For, de som sier det, har ikke sett meg over tid. Så det er antakelser som vedkommende gjør seg, basert på korte møter. Du ser meg ikke, når jeg sover i timevis etter jobb, eller etter andre fysiske anstrengelser, eller når jeg må ringe mamma for å be om hjelp til å lufte hunden. Du ser meg, når jeg har sminket meg, og prøver å holde maska, fordi man gjerne ikke viser sine svakheter, for hvem som helst. Men vit at når jeg er sammen med deg, blir jeg som oftest både kvalm, svimmel og uvel etterpå, for da har jeg anstrengt meg for å vise meg fra mitt beste. Dette gjelder altså folk jeg sjelden omgås. Og derfor heller ikke er helt trygg på.

Men så er spørsmålet, skal jeg blogge mer overflatisk om interiør, hus og hjem bare? Orker jeg ikke å ta støyten med å blogge om veldig personlige ting? Jeg er ennå ikke helt sikker. Jeg føler at denne veien blir til mens jeg går, og føler ikke jeg kan ta stilling til det, akkurat nå.

Slik jeg vises kun for mine nærmeste.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese <3

12 Comments:

  1. Fine du❤️ Håper du velger å dele! Gleder meg til å følge deg❤️

  2. Fine deg♥️ Fortsett å del, masse god bedring😘

  3. Vakreste ❤️

  4. Lillian Undelstveit

    Bra du deler. Mange som er yngre enn deg som sliter med det samme . Og det er viktig at en som deg sette ord på det❤❤( du vet jo hvem jeg tenker på😁)

  5. Iselin Hermansen

    En god blanding av overfladisk og personlig er fint☺️ Kjempe gøy å følge med på deg Pernille! Heier masse på deg❤️
    Er fint å lese at flere sliter med det samme, visste ikke at du sliter med det samme før nå! jeg skal oppsøke privatlege for hjelp nå. Når jeg ikke lenger klarer å skjule at jeg er utmattet på jobb en gang så er det på tide å få hjelp🙆🏼‍♀️
    Spennende å se hvor bloggen kan og vil føre deg🙌🏼 Du er tøff💕 Stor klem fra meg💕

  6. Lurt å holde det mest private for deg selv. Tenk på om du føler du kan dele det med en fremmed på bussen, eller hele bussen, kan du ikke klare det, bør du heller ikke dele det på en offentlig blogg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *