Det føltes ut som om det var for sent

Husker du jenta i klassen, som bare lagde ablegøyer? Hun som havnet i klinsj med de andre jentene, som bråkte i timene og fikk kjeft av læreren, og som ikke lot seg pille på nesa?

Vel, det gjør jeg. For det er meg jeg snakker om. Jeg karet meg gjennom skolen da jeg var ung. Fikk aldri noe hjelp, måtte klare alt på egenhånd, med foreldrene mine. Matte? Nei, det har jeg ikke kunnet siden 4.klasse. Historie? Strøyk da jeg gikk på sonans for 5 år siden. Naturfag? Tror jeg fikk en 2’er, med rein og skjære flaks!

Uansett, mine damer og herrer, etter mange år i villredet, tok jeg voksen opplæring for 3 år siden, og valget falt på helsefagarbeider. Jeg begynte høsten 2016, fikk 5’ere og 6’ere i samtlige fag. Og kunne rett og slett ikke tro det, for selvtilliten min må fag og skole har vært og er fortsatt, latterlig dårlig. Jeg tror faktisk ikke, at jeg kan. Ingenting.

Jeg var utplassert på Ahus og på sykehjem ila skoleåret, og ble mer og mer trygg på at jeg hadde gjort et riktig valg, med studieretning. Så, en dag i mai 2017 var det tid for tverrfaglig praktisk eksamen. Prøven var utført og dommen skulle settes. Jeg var usikker på om jeg i det heletatt hadde bestått. Og tårene satt løst, da jeg fikk beskjeden, at jeg hadde fått sekser!! Jeg ble helt målløs og måtte virkelig klype meg selv i armen.

Den 26.juli 2019

I sommer, nærmere bestemt den 26.juli, (vår 5 års bryllupsdag) gikk jeg opp til fagprøven. Jeg var fysisk dårlig, fikk utslett jeg aldri hadde hatt før, sov ikke om nettene, da prøven går over 3 arbeidsdager. Det var rett og slett en grusom affære. Dag tre og siste del av prøven var overstått, nå skulle sensorene diskutere, og hente meg inn igjen, til den store avgjørelsen.

Underveis av sensorenes vurderinger, som bare var gode, satt jeg fortsatt med tanker som, består jeg? Var livredd for ikke å gjøre det. Følte det var forventet at jeg måtte klare det. Og dere, jeg bestod «meget godt» på fagprøven, og jeg skal opp å motta fagbrevet mitt på seremoni i kveld❤️

Fikk roser av mannen etter bestått fagprøve, nytt hus og bryllupsdag!

Så, for mitt vedkommende, hjalp det å få noen ekstra år på baken, før jeg ton fatt på mer skolegang og utdannelse! Jeg var målbevisst og veldig interessert. Moralen er, IKKE gi deg, og det er ALDRI for sent!

9 Comments:

  1. Wenche Haukeland

    🌹G R A T U L E R E R 🌹 Fantastisk jobba ❤️

  2. Marit Carlsen Skoglund

    Dette var en ærlig redegjørelse over ditt liv, Pernille! ❤️❤️ Fantastisk jobba! 👏🏻👏🏻 Masse lykke til videre i livet! Dette går bra!! 🌹🌹

  3. Du er flink du! 🌹. Jeg går selv via voksen opplæringen nå for å bli helsefagarbeider 🙂 å jammen meg tok det tid med meg også! Jeg har heller aldri kunnet matte… Huff, så vanskelig det har vært. men det er så godt at det finnes veiledning og muligheter. En må bare hive seg i det å ikke gi opp! 💖 Hurra for deg 😄

  4. Hurra hurra for deg. Jeg er en slik heldig helsefag lærer , som har sett slike historier som din siden 1992. Det er like fantastisk hver gang. Og trist at grunnskolen skal være så vanskelig for mange. For de uker jo de viktigste åra.. alle de negative tankene skal du skrive i en bok med håndskrift. Da blir du helt kvitt,dem. Gud velsigne deg. Heldig de som har deg arbeide. Hilsen en gammel bestyrer og lærer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *